yoastseo-dep

Version:

Yoast clientside page analysis

49 lines (46 loc) • 19.5 kB

HTML

<p><b>Maine coon</b> (MCO) er en storvokst semi-langhåret <a href="/wiki/Rasekatt" title="Rasekatt">rasekatt</a> med opprinnelse fra <a href="/wiki/Delstat" title="Delstat">delstaten</a> <a href="/wiki/Maine" title="Maine">Maine</a>, i det nord-østligste hjørnet av <a href="/wiki/USA" title="USA">USA</a>. <a href="/wiki/Katterase" class="mw-redirect" title="Katterase">Katterasen</a> regnes i dag som verdens største <a href="/wiki/Tamkatt" title="Tamkatt">tamkattrase</a>, men selve opprinnelsen er uklar. Maine coon regnes imidlertid som den første katterasen som stammer fra <a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a>, og det er den eneste langhårskatten med amerikansk opprinnelse. </p> <div id="toc" class="toc" role="navigation" aria-labelledby="mw-toc-heading"><input type="checkbox" role="button" id="toctogglecheckbox" class="toctogglecheckbox" style="display:none" /><div class="toctitle" lang="nb" dir="ltr"><h2 id="mw-toc-heading">Innhold</h2><span class="toctogglespan"><label class="toctogglelabel" for="toctogglecheckbox"></label></span></div> <ul> <li class="toclevel-1 tocsection-1"><a href="#Opprinnelse"><span class="tocnumber">1</span> <span class="toctext">Opprinnelse</span></a></li> <li class="toclevel-1 tocsection-2"><a href="#Beskrivelse"><span class="tocnumber">2</span> <span class="toctext">Beskrivelse</span></a></li> <li class="toclevel-1 tocsection-3"><a href="#Atferd"><span class="tocnumber">3</span> <span class="toctext">Atferd</span></a></li> <li class="toclevel-1 tocsection-4"><a href="#Arvelige_sykdommer"><span class="tocnumber">4</span> <span class="toctext">Arvelige sykdommer</span></a></li> <li class="toclevel-1 tocsection-5"><a href="#Litteratur"><span class="tocnumber">5</span> <span class="toctext">Litteratur</span></a></li> <li class="toclevel-1 tocsection-6"><a href="#Referanser"><span class="tocnumber">6</span> <span class="toctext">Referanser</span></a></li> <li class="toclevel-1 tocsection-7"><a href="#Eksterne_lenker"><span class="tocnumber">7</span> <span class="toctext">Eksterne lenker</span></a></li> </ul> </div> <h2><span class="mw-headline" id="Opprinnelse">Opprinnelse</span><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Maine_coon&veaction=edit&section=1" class="mw-editsection-visualeditor" title="Rediger avsnitt: Opprinnelse">rediger</a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Maine_coon&action=edit&section=1" title="Rediger avsnitt: Opprinnelse">rediger kilde</a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></h2> <div class="thumb tleft"><div class="thumbinner" style="width:252px;"><a href="/wiki/Fil:Liger_cat_2_mainecoon.jpg" class="image"><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Liger_cat_2_mainecoon.jpg/250px-Liger_cat_2_mainecoon.jpg" decoding="async" width="250" height="188" class="thumbimage" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Liger_cat_2_mainecoon.jpg/375px-Liger_cat_2_mainecoon.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Liger_cat_2_mainecoon.jpg/500px-Liger_cat_2_mainecoon.jpg 2x" data-file-width="604" data-file-height="453" /></a> <div class="thumbcaption"><div class="magnify"><a href="/wiki/Fil:Liger_cat_2_mainecoon.jpg" class="internal" title="Forstørr"></a></div>Maine coon regnes som verdens største <a href="/wiki/Tamkatt" title="Tamkatt">tamkattrase</a>, men den karakteriseres som en «mild kjempe».</div></div></div> <div class="thumb tleft"><div class="thumbinner" style="width:252px;"><a href="/wiki/Fil:Maine_Coon_black_tortie_smoke_arlequin.jpg" class="image"><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Maine_Coon_black_tortie_smoke_arlequin.jpg/250px-Maine_Coon_black_tortie_smoke_arlequin.jpg" decoding="async" width="250" height="383" class="thumbimage" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Maine_Coon_black_tortie_smoke_arlequin.jpg/375px-Maine_Coon_black_tortie_smoke_arlequin.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e4/Maine_Coon_black_tortie_smoke_arlequin.jpg/500px-Maine_Coon_black_tortie_smoke_arlequin.jpg 2x" data-file-width="626" data-file-height="960" /></a> <div class="thumbcaption"><div class="magnify"><a href="/wiki/Fil:Maine_Coon_black_tortie_smoke_arlequin.jpg" class="internal" title="Forstørr"></a></div>Fullvoksne maine coon har bredt snuteparti og ofte tydelige øredusker. Katten på bildet er en hunn.</div></div></div> <div class="thumb tleft"><div class="thumbinner" style="width:252px;"><a href="/wiki/Fil:Karin_Maine_Coon.jpg" class="image"><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Karin_Maine_Coon.jpg/250px-Karin_Maine_Coon.jpg" decoding="async" width="250" height="375" class="thumbimage" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Karin_Maine_Coon.jpg/375px-Karin_Maine_Coon.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Karin_Maine_Coon.jpg/500px-Karin_Maine_Coon.jpg 2x" data-file-width="3456" data-file-height="5184" /></a> <div class="thumbcaption"><div class="magnify"><a href="/wiki/Fil:Karin_Maine_Coon.jpg" class="internal" title="Forstørr"></a></div>Pelsen er semi-lang og finnes i flere farger og kombinasjoner</div></div></div> <p>Ingen vet med sikkerhet hvordan denne rasen oppstod, men det eksisterer mange spekulasjoner omkring opprinnelsen. Det man vet er at rasen en <a href="/wiki/Klade" title="Klade">klade</a> sammen med sju andre vesteuropeiske katteraser, noe som antyder at opphavet ble bragt til <a href="/wiki/Amerika" title="Amerika">Amerika</a> med innvandrere og sjøfarere.<sup id="cite_ref-Lipinski_''et_al._(2008)_5-0" class="reference"><a href="#cite_note-Lipinski_''et_al._(2008)-5">[5]</a></sup> </p><p>En av de vanligste <a href="/wiki/Myte" title="Myte">mytene</a> stammer fra delstaten Maine og går ut på at katten oppstod gjennom krysning mellom katt og <a href="/wiki/Vaskebj%C3%B8rn" title="Vaskebjørn">vaskebjørn</a> (av <a href="/wiki/Engelsk_spr%C3%A5k" class="mw-redirect" title="Engelsk språk">eng</a>. <i>raccoon</i>, derav navnet), noe vi vet er genetisk umulig og derfor uriktig. </p><p>En annen myte er at maine coon er en blanding av <a href="/wiki/R%C3%B8dgaupe" title="Rødgaupe">rødgaupe</a> (<i>Lynx rufus</i>) og ulike tamkatter som kom til Amerika med skipstrafikken, men det er omtrent like lite sannsynlig. </p><p>Nok ei myte hevder at den ble introdusert av sjømenn som seilte inn til kysten av <a href="/wiki/New_England" title="New England">New England</a>, noe som kan være sannsynlig. Ei av disse skutene ble ført av en kaptein med navnet <i>Charles Coon</i>, og noen tillegger dette betydning, men det finnes ikke bevis for at etternavnet hans har noe med katterasen å gjøre. </p><p>En annen myte hevder at katten nedstammer fra seks katter som <a href="/wiki/Marie_Antoinette_av_Frankrike" title="Marie Antoinette av Frankrike">Marie Antoinette</a> skal ha sendt over <a href="/wiki/Atlanteren" class="mw-redirect" title="Atlanteren">Atlanteren</a>, men slike påstander om «kongelige relasjoner» florerer det av blant både katte- og hunderaser. Ytterst få av dem lar seg verifisere, og denne gjør det definitivt ikke. </p><p>Det verserer også ei myte om at <a href="/wiki/Viking" title="Viking">vikingene</a> skal ha bragt med seg <a href="/wiki/Norsk_skogkatt" title="Norsk skogkatt">norske skogkatter</a> (eller en forgjenger) til Amerika, der de så paret seg med store amerikanske katter, men ingen ting tyder på at dette kan medføre riktighet. Riktig nok er det et slektskap mellom disse to rasene, men det er beskjedent.<sup id="cite_ref-CFA_6-0" class="reference"><a href="#cite_note-CFA-6">[6]</a></sup> </p><p>Med vår tids kunnskap om katter synes ingen av mytene å være spesielt troverdige. Maine coon har beviselig felles aner med både norsk skogkatt og noen andre vesteuropeiske katter, men det er mer trolig at likheten mellom maine coon og norsk skogkatt skyldes <a href="/wiki/Konvergent_evolusjon" title="Konvergent evolusjon">konvergent evolusjon</a> enn slektskap. De oppsto jo under ellers ganske like forhold klimamessig.<sup id="cite_ref-Lipinski_''et_al._(2008)_5-1" class="reference"><a href="#cite_note-Lipinski_''et_al._(2008)-5">[5]</a></sup> </p><p>Maine coon er allikevel en gammel katterase, men opphavet er altså uklart. Typen var opprinnelig en utpreget brukskatt (gårdskatt), en utendørskatt som ble avlet for å holde låver og hjem frie for <a href="/wiki/Gnager" class="mw-redirect" title="Gnager">gnagere</a>. Disse opprinnelige kattene, som gjerne kalles <i>foundationkatter</i>, dannet grunnlaget for utviklingen av den moderne katterasen. Den enorme størrelsen rasen har antatt skyldes nok mer bevisst avl på store eksemplarer enn slektskap til ville kattedyr. </p><p>Typen ble første gang vist på en utstilling i <a href="/wiki/Boston" title="Boston">Boston</a> i januar 1878, og den ble raskt populær i hjemlandet. Da <a href="/wiki/Perser" title="Perser">persere</a> ble introdusert i USA på begynnelsen 1900-tallet tapte imidlertid interessen seg for maine coon. På 1950-tallet sto det så dårlig til med rasen at den holt på å dø ut, men utviklingen snudde og interessen for rasen har siden økt jevnt framover. I dag er maine coon blant USAs og <a href="/wiki/Norge" title="Norge">Norges</a> mest populære katteraser. Rasen ble først anerkjent av Canadian Cat Association og American Cat Association i 1967. Siden har mange andre <a href="/wiki/Stambokregister" title="Stambokregister">stambokregistre</a> også anerkjent rasen, inkludert de fire store internasjonale registrene (FIFe, WCF, CFA og TICA). Det er uklart akkurat når katterasen kom til Norge, men det første kullet ble født her i 1994. Til <a href="/wiki/Sverige" title="Sverige">Sverige</a> kom den i 1986. </p> <h2><span class="mw-headline" id="Beskrivelse">Beskrivelse</span><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Maine_coon&veaction=edit&section=2" class="mw-editsection-visualeditor" title="Rediger avsnitt: Beskrivelse">rediger</a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Maine_coon&action=edit&section=2" title="Rediger avsnitt: Beskrivelse">rediger kilde</a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></h2> <div class="thumb tright"><div class="thumbinner" style="width:252px;"><a href="/wiki/Fil:Redsilver_Maine_coon_Kittens.JPG" class="image"><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Redsilver_Maine_coon_Kittens.JPG/250px-Redsilver_Maine_coon_Kittens.JPG" decoding="async" width="250" height="200" class="thumbimage" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Redsilver_Maine_coon_Kittens.JPG/375px-Redsilver_Maine_coon_Kittens.JPG 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/04/Redsilver_Maine_coon_Kittens.JPG/500px-Redsilver_Maine_coon_Kittens.JPG 2x" data-file-width="1712" data-file-height="1368" /></a> <div class="thumbcaption"><div class="magnify"><a href="/wiki/Fil:Redsilver_Maine_coon_Kittens.JPG" class="internal" title="Forstørr"></a></div>Maine coon veier typisk cirka <span class="nowrap">100–150 g</span> ved fødselen, men de legger raskt på seg. 12 uker gamle er de klare for levering og veier da typisk <span class="nowrap">1,5–2 kg</span>.</div></div></div> <div class="thumb tright"><div class="thumbinner" style="width:252px;"><a href="/wiki/Fil:Maine_Coon_male_kitten_portrait.jpg" class="image"><img alt="" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Maine_Coon_male_kitten_portrait.jpg/250px-Maine_Coon_male_kitten_portrait.jpg" decoding="async" width="250" height="402" class="thumbimage" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Maine_Coon_male_kitten_portrait.jpg/375px-Maine_Coon_male_kitten_portrait.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Maine_Coon_male_kitten_portrait.jpg/500px-Maine_Coon_male_kitten_portrait.jpg 2x" data-file-width="1438" data-file-height="2310" /></a> <div class="thumbcaption"><div class="magnify"><a href="/wiki/Fil:Maine_Coon_male_kitten_portrait.jpg" class="internal" title="Forstørr"></a></div>«Sigdalskauen's Balder», portrett av en 11 uker gammel sølvtabby hann</div></div></div> <p>Maine coon minner om norsk skogkatt, men er signifikant større. Den regnes i dag som verden største katterase.<sup id="cite_ref-Millward_(2019)_7-0" class="reference"><a href="#cite_note-Millward_(2019)-7">[7]</a></sup> Rasen har to-lags vannbestandig <a href="/wiki/Pels" title="Pels">pels</a> som består av et lag med varmeisolerende underull og et med dekkhår av varierende lengde (semi-langhår). Pelsen er «tung», men silkemyk. Den har et lengre fall på magen og på baksiden av <a href="/wiki/Ekstremitet" title="Ekstremitet">ekstremitetene</a>, men er kortere over skuldrene. Underpelsen utvikler seg i forhold til temperaturen og gir katten god isolasjon mot kulde, dersom katten får være nok ute fra høsten og framover mot vinteren. Dekkhårene er lange og lett bølgende. Dette er en pelstype som krever noe stell, helst daglig gjennombørsting med et egnet verktøy, for ikke å <a href="/wiki/Toving" title="Toving">tove</a>. </p><p>Maine coon er en muskuløs katterase med kraftig beinbygning og tydelig <a href="/wiki/Kj%C3%B8nnsdimorfisme" title="Kjønnsdimorfisme">kjønnspreg</a>, men typen utvikler seg langsomt og rasen regnes ikke for å være ferdig utvokst før i tre–fireårsalderen. Hodet er stort med høye ører, og profilen har en grunn fordypning under de store ørene. Brystkassen er bred og ekstremitetene er meget kraftige. </p><p>Da de fødes veier avkommet typisk <span class="nowrap">100–150 g</span>, men ungene utvikler seg raskt. Omkring 12 uker gamle, og klare for levering, veier de typisk <span class="nowrap">1,5–2 kg</span>. Voksne hunner veier typisk omkring <span class="nowrap">4–6 kg</span> (4–9 kg er innenfor normalen), mens voksne hanner gjerne veier omkring <span class="nowrap">6–9 kg</span> (6–11,3 kg er innenfor normalen). Hanner med en vekt rundt <span class="nowrap">11–12 kg</span> er altså slett ikke så uvanlig, og noen blir enda større. Ekstreme hanner kan veie opp mot <span class="nowrap">16 kg</span> og måle mer enn <span class="nowrap">120 cm</span> fra nesetippen til haleroten.<sup id="cite_ref-Swatman_(2016)_8-0" class="reference"><a href="#cite_note-Swatman_(2016)-8">[8]</a></sup><sup id="cite_ref-Millward_(2019)_7-1" class="reference"><a href="#cite_note-Millward_(2019)-7">[7]</a></sup> </p><p>Hos maine coon forekommer <a href="/wiki/Polydaktyli" title="Polydaktyli">polydaktyli</a> (seks <a href="/wiki/T%C3%A5" title="Tå">tær</a>, <a href="/wiki/Skipskatt" title="Skipskatt">skipskatt</a>) relativt hyppig, selv om det har blitt mer sjelden med årene. </p> <h2><span class="mw-headline" id="Atferd">Atferd</span><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Maine_coon&veaction=edit&section=3" class="mw-editsection-visualeditor" title="Rediger avsnitt: Atferd">rediger</a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Maine_coon&action=edit&section=3" title="Rediger avsnitt: Atferd">rediger kilde</a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></h2> <p>Rasen regnes for å være godlynt, sjarmerende og snill, og nærmest hundelignende i sin væremåte. Den er kjent for å være glad i vann og liker ofte å bade. Med de store labbene, som er utrustet med delvis svømmehud mellom tærne, er den også regnet som en ypperlig svømmer. </p><p>Katterasen er også kjent som en katt med mange stemmer, og den liker å uttrykke hva den føler. Som rase utviser den et langt større «ordforråd» enn katter flest, og noen hevder den har et helt «symfoniorkester» til rådighet. Uttrykksformen er imidlertid typisk rolig og avbalansert. </p> <h2><span class="mw-headline" id="Arvelige_sykdommer">Arvelige sykdommer</span><span class="mw-editsection"><span class="mw-editsection-bracket">[</span><a href="/w/index.php?title=Maine_coon&veaction=edit&section=4" class="mw-editsection-visualeditor" title="Rediger avsnitt: Arvelige sykdommer">rediger</a><span class="mw-editsection-divider"> | </span><a href="/w/index.php?title=Maine_coon&action=edit&section=4" title="Rediger avsnitt: Arvelige sykdommer">rediger kilde</a><span class="mw-editsection-bracket">]</span></span></h2> <p>Det er kjent at cirka 30 % av maine coon kattene er arvelig disponert for en <a href="/wiki/Mutasjon" title="Mutasjon">mutasjon</a> (A31P) i et <a href="/wiki/Gen" title="Gen">gen</a> (MYBPC3),<sup id="cite_ref-NLM_(2019)_9-0" class="reference"><a href="#cite_note-NLM_(2019)-9">[9]</a></sup> en dominant gen-defekt, som fører til at kattene kan utvikle <a href="/w/index.php?title=Hypertrofisk_kardiomyopati&action=edit&redlink=1" class="new" title="Hypertrofisk kardiomyopati (siden finnes ikke)">hypertrofisk kardiomyopati</a> (HCM, en overutvikling eller fortykkelse av hjertemuskelen). Lidelsen kan med tiden føre til hjertefeil eller komplikasjoner med økt risiko for <a href="/wiki/Blodpropp" title="Blodpropp">blodpropp</a>. Tilstanden lar seg avdekke gjennom en gentest og <a href="/wiki/Ultralyd" title="Ultralyd">ultralyd</a>. Katter som har én eller to kopier av det muterte genet MYBPC3 bør utelukkes fra <a href="/wiki/Avl" title="Avl">avl</a>.<sup id="cite_ref-UFAW_(2011)_10-0" class="reference"><a href="#cite_note-UFAW_(2011)-10">[10]</a></sup><sup id="cite_ref-ScienceDirect_(2019)_11-0" class="reference"><a href="#cite_note-ScienceDirect_(2019)-11">[11]</a></sup> </p><p>Maine coon er også disponert for <a href="/wiki/Hofteleddsdysplasi" class="mw-disambig" title="Hofteleddsdysplasi">hofteleddsdysplasi</a> (HD), som er arvelig belastet. Det anbefales derfor at alle katter av denne katterasen røntges når de er mellom 10 måneder og 2 år gamle. Omkring <span class="nowrap">10 %</span> av kattene har HD i så sterk grad at avl med dem ikke anbefales. </p><p>Omkring <span class="nowrap">1 %</span> av alle maine coon katter er bærere av den sjeldne arvelige sykdommen <a href="/w/index.php?title=Spinal_muskelatrofi&action=edit&redlink=1" class="new" title="Spinal muskelatrofi (siden finnes ikke)">spinal muskelatrofi</a> (SMA), som fører til svekkede skjelettmuskler i ryggen og baklemmene. Bærere av mutasjonen, som er <a href="/wiki/Heterozygot" title="Heterozygot">heterozygot</a>, er helt friske selv. </p><p>Omkring <span class="nowrap">5–20 %</span> av alle maine coon er bærere av en mutasjonen som gir <a href="/w/index.php?title=Pyruvatkinase&action=edit&redlink=1" class="new" title="Pyruvatkinase (siden finnes ikke)">pyruvatkinase-mangel</a> (PK-mangel). PK er et <a href="/wiki/Enzym" title="Enzym">enzym</a> som påvirker de <a href="/wiki/R%C3%B8de_blodlegemer" class="mw-redirect" title="Røde blodlegemer">røde blodlegemene</a>. Bærere av mutasjonen, som er heterozygot, er helt friske selv. </p>