@bigfive-org/results
Version:
Text for big five results score
128 lines (106 loc) • 6.5 kB
JavaScript
module.exports = {
domain: 'C',
title: 'Planmessighet',
shortDescription: 'Planmessighet omhandler måten vi kontrollerer, regulerer og styrer våre impulser.',
description: `Impulser er ikke i seg dårlige, avhengig av situasjonen vil det noen ganger være
nødvendig med raske avgjørelser, og det å handle på den første impulsen vi får, kan være en effektiv respons.
Videre, kan det når det er snakk om lek og spill framfor jobb, være morsomt at man kan handle spontant og impulsivt.
<br /><br />
Impulsive indvider kan bli sett på som fargerike, morsomme å være sammen med og eksentriske.
Men det å være impulsiv kan også føre til problemer på mange slags måter.
Noen impulser er antisosiale. Ukontrollerte antisosiale handlinger skader ikke bare andre
medlemmer av samfunnet, men kan også føre til at den som utfører de impulsive handlingene blir straffet.
<br /><br />
Et annet problem forbundet med impulsive handlinger er at de ifte avstedkommer umiddelbar belønning, men
uønskede virkninger i det lange løp. Eksempler er at man overdriver når man inngår sosiale relasjoner,
noe som kan føre til at man blir oppsagt på jobben, at man kaster fornærmelser i ansiktet på viktige bekjentskaper,
eller bruker stemningskapende rusmidler som til slutt er ødeleggende for helsa.
Impulsiv atferd, selv om den ikke er veldig destruktiv, er alvorlig til hindrer for effektivitet og produksjon.
<br /><br />
Når man handler impulsivt, så forhindrer det at man tenker over andre mulige handlingsalternativer, som kanskje hadde vært
klokere enn det impulsive valget. Impulsivitet stiller også folk på sidelinja i prosjekter som krever
organisering etappevis eller i stadier. Det en impulsiv person oppnår er derfor smått, fragmentert og lite sammenhengende.
Et adelsmerke på intelligens, det som virkelig skiller mennesker ut fra tidligere livsformer, er evnen til
å tenke på framtidige konsekvenser før en impulsiv handling. Intelligent aktivitet går ut på at man setter seg
langsiktige mål, organiserer og planlegger måter å nå målene på og ikke mister målene sine av syne ved å kaste seg over kortlivede impulser.
Forestillingen om at intelligens omhandler impulskontroll gjenspeiles godt i begrepet god dømmekraft,
et annet kjennemerke ved planmessighetsfasetten.
<br /><br />
God dømmekraft innebærer både klokskap og forsiktighet. Personer som skårer høyt på planmessighet
blir faktisk sett på som intelligente av andre. Fordelene med de som er veldig planmessige er åpenbare.
<br /><br />
Planmessige individer unngår problemer og oppnår mye suksess gjennom hensiktsmessig planlegging og utholdenhet.
De har ofte et positivt omdømme og oppfattes som intelligente og tillitvekkende. En negativ side kan være at
de kan være tvangsmessig opptatt av perfeksjon og oppfattes som arbeidsnarkomane.
Videre, kan svært planmessige individer bli sett på som reserverte og kjedelige.
<br /><br />
Personer som er lite planmessige kan bli kritisert for sin upålitelighet, mangel på ambisjoner og
sviktende evne til å holde ut, men de vil ha mange kortvarige gleder, og de vil aldri bli betegnet som reserverte og kjedelige`,
results: [
{
score: 'low',
text: `Ditt resultat på planmessighet er lavt, noe som tyder på at du
liker å leve i øyeblikket og gjøre det som føles bra her og nå.
Arbeidet ditt er ofte unøyaktig og dårlig organisert.`
},
{
score: 'neutral',
text: `Ditt resultat på planmessighet er gjennomsnittlig.
Dette betyr at du er ganske pålitelig, organisert og har kontroll på deg selv.`
},
{
score: 'high',
text: `Ditt resultat på planmessighet er høyt.
Dette betyr at du setter deg klare mål og følger dem fast. Andre ser på deg som pålitelig og hardt-arbeidende.`
}
],
facets: [
{
facet: 1,
title: 'Kompetanse',
text: `Kompetanse beskriver evnen til å oppnå ting.
De som skårer høyt mener at de har intelligensen (fornuften), drivet og selvkontrollen som kreves for å lykkes.
De som skårer lavt føler seg ikke så effektive og føler at de ikke har så god kontroll på livet sitt`
},
{
facet: 2,
title: 'Orden',
text: `Personer med høy skåre på orden er velorganiserte.
De liker å ha rutiner og skjemaer for å regulere livet sitt.
De lager lister og legger planer. De som skårer lavt er uorganiserte og usystematiske`
},
{
facet: 3,
title: 'Pliktoppfyllenhet',
text: `Denne fasetten gjenspeiler styrkegraden av en persons pliktfølelse.
De som skårer høyt på dette har en sterk følelse av moralske forpliktelser.
De som skårer lavt synes kontrakter, regler og reguleringer virker begrensende på dem.
De blir ofte sett på som upålitelige og til og med uansvarlige.`
},
{
facet: 4,
title: 'Prestasjonsstreben',
text: `Individer som skårer høyt her jobber hardt for å utmerke seg.
Deres fokusering på suksess og anerkjennelse gjør at de streber etter å nå de høye målene de har satt seg.
De har ofte en sterk følelse og mål for det de vil med livet sitt, og de som har svært høye skårer her
kan være veldig ensrettede og fullstendig oppslukt av arbeidet sitt.
De som skårer lavt vil komme seg unna med et minimum av arbeid, og kan bli sett på som late.`
},
{
facet: 5,
title: 'Selvdisiplin',
text: `Selvdisiplin, eller hva mange kaller viljestyrke, omhandler evnen til utholdenhet, noe som
gjør at man fullfører oppgaver som ikke er så lystbetonte. Personer som har denne høye selvdisiplinen klarer å
overvinne motstanden mot å starte på slike oppgaver og klarer å heve seg over eventuelle distraksjoner mens de arbeider.
De som har lav selvdisiplin prokastinerer og viser liten evne til å
gjennomføre og fullføre oppgaver, selv oppgaver de gjerne ønsker å bli ferdige med.`
},
{
facet: 6,
title: 'Betenksomhet',
text: `Betenksomhet omhandler anlegget du har for å tenke igjennom ulike muligheter og alternativer du har før du handler.
De som skårer høyt på betenksomhet tar seg god tid når de skal fatte beslutninger.
De som skårer lavt gjør ofte det første og beste de tenker på uten å tenke igjennom alternativer eller mulige konsekvenser av disse alternative.`
}
]
}